Lokaltelefonen
Firmaer i det sentrale Vestfold
På denne siden finnr du innlegg hvor forskjellige emner er debattert
Papiravisenes svanesang? 18.02.2011
Sakte, men gradvis stiger utdanningsnivået i Norge. Dette vil redusere interessen for aviser/blader med kjendisstoff og øke etterspørselen etter saklig stoff enten det er nyheter eller annen informasjon. Samtidig foregår det en rask teknologisk utvikling. Lesebrett og bærbare PCér blir lettere og har bedre lesbarhet. Dete vil resultere i at opplagstall for papiraviser vil synke i og med at folk søker informasjonen på nettet. Aviser som ønsker å overleve kan like godt med en gang søke å forbedre sine nettutgaver. Økningen i nettannonseringen viser at pengene vil følge etter. Enkelte aviser kan kjøpes enkeltvis som Pdf- filer. Dette blir for tungvint og man bør snarest innføre abonnementsordninger til langt lavere priser enn for papirutgavene.
Eiendomsskatt og rettferdig fordeling.
11.08.2010
Fra middelalderen (500 – 1500 e.kr.) kjenner vi uttrykket Koppskatt (Kopf=hode). Det var en beskatning basert på lik skatt pr. person over 12 år. Da denne måten å beskatte på var klart urettferdig fikk vi i Norge en moderne skattelov i 1911. Den nye skatteloven baserte seg på betaling av skatt etter evne, inntekten og formuens størrelse. I 1911 beslagla skatter og avgifter 6% - 9% av det befolkningen produserte av varer og tjenester. I dag har dette økt til ca.50%.
I 1911 måtte de fleste nordmenn klare seg selv uten offentlig støtte. I dag mottar halvparten av befolkningen en eller annen form for støtte fra NAV. I tillegg arbeider langt flere i offentlig tjeneste og bøndene får overføringer fra Staten.
Stadig færre nordmenn klarer seg selv med egen økonomi og må ha hjelp fra det offentlige. Det letes derfor med lys og lykter etter nye måter å beskatte folk på. En av disse beskatningene er eiendomsskatt. Den rammer nesten alle og er derfor en moderne form for Koppskatt. Jeg kjenner flere minstepensjonister med eget hus som ikke synes denne formen for beskatning er rettferdig. Noen spør meg om hvordan man kan få offentlig støtte til dette. Andre vurderer å flytte utenlands.
Vi er derfor kommet i en situasjon hvor noe er fundamentalt galt. Når flere og flere mennesker roper på det offentlige om hjelp, får vi et knapphetsproblem som skaper offentlig fattigdom. Vi løser ikke dette problemet ved å knekke dem som fremdeles klarer å stå oppreist ved egen hjelp.
Økonomi dreier seg om marginaler. 1% skatt ville vel neppe noen protestere mot?. 100% skatt av all inntekt ville derimot resultere i at folk sulter i hjel. Fornuftig beskatning ligger et eller annet sted mellom disse to grensene. Flere må nå gå fra sine hjem. Vi har også en tid hatt konkursras blant private bedrifter. Eiendomsskatt er en ekstraskatt. Skatteøkning over en viss grense fører til uheldige virkninger. Mye i vårt samfunn tyder på at vi allerede har passert grensen for en fornuftig beskatning.
Henvisning til amerikanske undersøkelser blir helt feil. I U.S.A er ikke fattigdom et offentlig ansvar. Inntil Obama overtok som president har heller ikke befolkningens helse vært myndighetenes ansvar. Den amerikanske stats skatteinntekter går for storparten til det militære. Vi kan ikke sammenliknes med U.S.A hvor holdninger og verdier er helt annerledes enn våre. Amerikanerne verdsetter et privat næringsliv, det gjør ikke våre myndigheter. I den siste Soria Moria erklæringen er ikke småbedrifter og grundere nevnt med et ord.
Eiendomsskatt ikke dyrt?
07.08.2010
I et leserbrev påstås det at: ”Eiendomsskatt har aldri ført til at en eneste minstepensjonist eller fattige noensinne har måttet gå fra gård og grunn i dette landet.” og ”Ingen næringsvirksomhet har gått konkurs pga. eiendomsskatt”. Jeg har studert nettsidene til Statistisk Sentralbyrå men finner ikke noe bakgrunn for disse opplysningene. Hvor kommer disse skråsikre påstandene fra? Driver leserbrevforfatteren med feilinformasjon?
Som jeg har nevnt tidligere, så har vi minst 7 forskjellige måter å beskatte og avgiftsbelegge boliger på. Summen av dette gir samlet enorme kostnader som fordeles på boligeiere og leietakere. Alle huseiere kjenner til dette. I tillegg kommer utgifter til vedlikehold. Bare hittil i år har det for egen del blitt bekostet utskiftning av markiser, kjøkkenkran og reparasjon av takrenne. Senere på sommeren kommer reparasjon av tak og utskifting av gamle vinduer. Videre har det blitt beiset en vegg med kostnad til nesten 1000 kroner boksen. Jeg håper fortsatt på en billigere høst.
Problemet med skatter og avgifter er at ingen riktig vet hvor grensen går når det hele bikker over og blir riktig negativt. Hvor mye skatt og avgift skal pålegges før folk får det vondt og må ty til de offentlige kasser for hjelp? For tiden får halvparten av den norske befolkning overført penger fra NAV. Innkrevning av skatter og avgifter samt overføring av midler til alle som har rett til det eller trenger det, krever i seg selv enorme ressurser. Dette innkrevnings- og fordelingsarbeidet gir i seg selv ingen velstandsgevinst i og med at få nyttige varer eller tjenester produseres i denne prosessen.
Men vi får vel holde motet oppe? Eller blir det som en venns kommentar til eiendomsskatten: Nå blir det så dyrt å leve at det spørs om det lønner seg”.
Eiendomsskatt og ansvarsfraskrivelse.
19.07. 2010
Takker for utmerket leserinnlegg fra Jon Brække. Vi har nok ikke bare fem former for beskaning av bolig i dette landet, men minst syv. Han glemte avgift ved salg av bolig samt arveavgiften. Dokumentavgiften ved omsetning av bolig overskrider langt statens kostnader ved registreringen. Arveavgiften er en ren skatt som rammer etterlatte med vanlige inntekter. De riktig rike har i tide ordnet seg slik at de slipper denne avgiften.
Per E. Ekrem foreslår å fordele den kommunale lånegjelden på ca. 22000 skattebetalerne i Horten Kommune. Han har rett i at kommunal eiendomsskatt vil ramme nesten alle beboere i kommunen, ikke bare huseierne. Eiendomsskatten vil presse huseierne til å fordele denne avgiften på alle som leier husvære.
I et annet innlegg sies det: ”Vi trenger likevel en holdningsendring blant politikerne i kommunestyret”. Godt politikerne ikke blir stilt til ansvar på samme måte som næringsdrivende. Da måtte de selv nedbetale overskridelsene. Faktisk er rollen som politiker det motsatte av den næringsdrivende. Politikere forbruker andres penger, mens den næringsdrivende skaper verdier som politikerne kan forvalte. En politiker straffes ikke ved en alvorlig budsjettsprekk, men belønnes rikelig. Bare se på overforbruket ved bygging av store offentlige byggverk: Holmenkollbakken, Operaen, Norge Bank, Mongstad o.s.v. Hadde de virkelige kostnadene på forhånd vært kalkulert omtrentlig korrekt, så hadde flere av disse prosjektene aldri vært gjennomført, eller vært bygget mindre ambisiøst. Uansett vil de politikere som var ansvarlig for disse enorme budsjettsprekkene til slutt bli belønnet med en St. Olavs medalje.
Situasjonen til innbyggerne i Horten kommune vil jeg litt pompøst karakterisere ved et noe endret Bibelsitat: ”Salige er de saktmodige, for de skal arve gjelden.
Mer eiendomsskatt…… 07.05.2010
Flere og flere kommuner innfører eiendomsskatt. Er fremdeles noen så naive og tror at kommunene noen gang får nok penger? Etter en 3 – 4 år er problemet enda større. Mer penger fører til økte krav fra visse pressgrupper. Samtidig kan enkelte politikere søke å få gjennomført sine ”merkesaker” som ikke bidrar til bedring av befolkningens samlede velferd.
I vårt kalde land som i vinter ikke ble velsignet med noen ”global oppvarming” koster det å bo. Alle huseiere føler skattene, avgiftene, de kommunale gebyrene og vedlikeholdskostnadene. De av oss som ikke er ”hulemenn” kan ikke velge bort bokostnadene. Bokostnadene er for de fleste mer enn høye nok.
Regjeringen har lempet noe på bostøtteordningen slik at flere kan ha nytte av den. Foreløpig er det et stort underforbruk av støtteordningen. Det vil si at mange personer som antas å komme inn i ordningen ikke har søkt. De svakeste i samfunnet ser seg kanskje ikke i stand til å betale for et avisabonnement, eller de leser ikke den type informasjon.
En annen ulempe med kommunal eiendomsskatt er at man trenger forsterkede støtteordninger for folk med lav inntekt. Dette skal administreres og det krever igjen økt byråkrati som ikke øker vår velferd ved å levere nyttige varer og tjenester. Det hele blir en runddans med økte skatter og avgifter som krever økte overføringer, som igjen krever administrasjon og kontroll med pengestrømmene.
For å sitere Winston Churchill, britisk statsminister under krigen og en periode etterpå: ”En nasjon som vil skattlegge seg selv til velstand, er som en mann som står i en bøtte og forsøker å løfte seg selv opp etter håndtaket”.
Innkreving av bomavgift. 15.01.2010
Vi mottok onsdag 13.1 faktura fra Vegamot as for bomavgift datert den 29.12.09. Denne forfaller mandag 18.1. I og med at lørdag og søndag innebefatter gjenværende kreditt – tid vil personer som fremdeles benytter brevgiro ikke ha mulighet for å få betalt fakturaen i tide. For denne ”Ulovlige inntrengning” i for eksempel Tønsberg vil bilføreren måtte betale tilleggsavgift. Etter å ha trykket på mange knapper og ventet lenge i telefonen svares det fra Vegamot i Trondheim. De beklager hendelsen og utvider kreditt- tiden. Problemet er at det samme skjedde også forrige gang vi mottok faktura fra Vegamot.
Tidligere hev man mynt(er) i en boks ved passering av bomstasjoner og bilbruker var ferdig med betalingen og problemet. I dag har det offentlige og store bedrifter tatt datateknikken til bruk. Det har resultert i at arbeidet og ansvaret er skjøvet over på forbruker. Mange av oss har for eksempel vært i kontakt med Skatteetaten og opplevet å være nr.147 i køen.., men du rykker stadig fremover.. Nå som siste utgave av Telefonkatalogen er trykket på papir skal det ikke bli lettere å leve for de som ikke behersker teknikken med PC. Uansett hvor godt skoletilbud vi får vil ca. 20% av befolkningen aldri være i stand til å betale sine regninger over internett. Folk med dårlige kunnskaper i norsk, svaksynte og mange skoletapere vil aldri kunne beherske denne teknikken. For at flere skal ha et brukbart liv i den nye tid, er det viktig at vi beholder manuelle rutiner og forbedrer disse. Vi må forhindre at Staten og storbedriftene rasjonaliserer bare med tanke på seg selv.
Valgtabber 7.8.2009
Før valget er det viktig for politikerne å gjøre seg synlige i media. Til det trengs en eller flere saker som virkelig fenger publikum. Alle politiske utspill er partiene ikke like heldige med.
SV vil skattlegge mer de virkelig rike. Eier man 100 millioner kroner eller mer, så ønskes man velkommen som borger i alle vestlige land. Problemet kan oppstå at noen milliardærer flytter, og ti tusener av arbeidsplasser med dem.
Arbeiderpartiet har får griseinfluensaen rett i armene og helsepolitikerne kan vise styrke uten å utføre så mye. Dette er et sjansespill. Skulle det bli noen døde kan fallet på gallupen bli merkbart.
Høyre vil premiere dyktige elever. Få vinnere ville vel smykke seg med tittelen: ”Kommandør av Lesehesten”. De elever som trenger flere år i skolen enn normert kunne jo få: ”Medalje for lang og tro deltakelse”. Skal vi for dette forslaget tippe ”Skivebom – medalje” for Høyre?
Kristelig Folkeparti sliter. Homoekteskap og splittelse i kirken gjør kirkebakken bratt. Hva skal en stakkars velger tro på når Mammon er Gud for de fleste og belønning i himmelen er litt for usikkert for mange?
Hvor er Venstre i valgkampen? De trenger et virkelig ”Harry – utspill” for å komme over sperregrensen. På tungt faglig hold hevdes det nå at regjeringen har latt seg lure av farmasi – produsentene til å kjøpe vaksine som vi ikke trenger mot svineinfluensa. Prislapp 650 millioner kroner. Er det snart tid for Sponheim som en stoisk Henrik Ibsen å legge torpedo under arken?
Senterpartiet burde kjempe hardere for den lille næringsdrivende og derved hjelpe hele det norske folk. Et klart nei til byråkratisering, formynderi og urettferdighet.
Fremskrittspartiet vil sende asylsøkere til Afrika. Et slags system for: ”Return to sender”. Forslaget vil trenge politisk aksept både i Norge og i mottakerland. Til det er for tiden sjansene små. Skal norsk hjelpemannskap (tolker, leger, lærere o.s.v) være med på flyttelasset blir kostnadene alt for høye.
Kanskje de helt radikale Norgespatriotene kunne frisere litt på siste forslag? Hva med å sende de av asylsøkerne som er et problem til en øy på Svalbard? Når de til slutt oppgir sitt korrekte navn og opprinnelsesland ville de raskt kunne returneres.
Valgkampen er ikke slutt enda. Vi venter på nye friske utspill.
Pandemi – hysteri. 23.7.2009
I løpet av sommeren og høsten 1918 regner vi med at det omkom ca. 40 millioner mennesker i under den såkalte Spanskesyken. Ganske mange, i og med at det bare ble drept ca.11 millioner soldater i Den første verdenskrigen fra 1914 til 1918. Nå har vi fått en såkalt Svineinfluensa. Hittil i Norge med små tap av menneskeliv. I skrivende stund har faktisk ingen i Norge bukket under for denne til nå dyktig oppblåste farsott. Hva med høstinfluensaen som vanligvis tar livet av hundrevis av eldre og svekkede nordmenn. Hvorfor har denne siste syken fått så mye presse? Kan det være at farmasøyt - industrien har så mye mer å tjene på å utvikle en ny vaksine enn å forbedre en gammel? Denne industrien gir et stort antall dollar til en utenlandsk mediegigant og markedsføringen er i gang. Innenlandske medier lar seg rive med og deretter politikerne. Haste – bevilgningene foretas og forbrukerne lar seg innsprøyte med vaksine. Ingen skriver senere om at vaksinens bivirkninger kanskje tar flere liv enn selve pandemien. Dette er dårlig markedsføring. Noen kunne huske det til neste gang en hysteri – bølge smitter over landegrensene.
Borgerlønn til alle? 21.2.09
Vi er nå inne i en nedgangskonjunktur som vi ikke har sett maken til siden våre besteforeldre fortalte om: ”De harde tredve – åra.” Det hele startet med kollapsen av den amerikanske børsen i 1929 og varte frem til den 2. verdenskrigs start i 1939. Krisen resulterte i stor nød, og ga grobunn for nazismen og andre uheldige statsdannelser..
Siden den gang har det blitt noe bedre for oss her i vesten. Hovedsakelig bedret teknologi gjorde det mulig for brede lag av folket å få en øket levestandard fra 1945 til nå. Fra verdenskrigens slutt har vi fått nye sosiale - og økonomiske reformer i et stadig økende tempo. Dette har krevet et stort antall lover og bestemmelser hvor ingen enkelt person i dag har den hele oversikt. Byråkratiseringen av samfunnet har økt i foruroligende grad.
Vi har de siste månedene blitt pådyttet utenifra en ny økonomisk krise som ingen ser enden på. NAV forsøker, med vekslende hell, å hjelpe den økende strømmen av arbeidsløse. Imidlertid er saksgangen og lovverket blitt så kompleks at NAV som organisasjon ser ut til å være en vaklende kjempe.
Er det kanskje på tide å børste støvet av noen gamle ideér? For noen år siden ble det diskutert muligheten for utbetaling borgerlønn til alle norske borgere over 18 år. Lønnen skulle utbetales skattefritt og størrelsen skulle tilsvare et minimum av det beløpet det var mulig å leve for.
De som er i arbeide betaler skatt fra først krone de tjener over minimums - beløpet. Fordelen med reformen skulle være at den var rimelig å administrere og at lønns- og prisnivå ville reduseres. Dessuten ville behovet for mange trygde- og støtteordninger reduseres eller helt falle bort. Lovfestet minstelønn til alle ville i tillegg være til hjelp for de som driver omsorgsarbeide i hjemmet og til arbeidsløse næringsdrivende som i dag ikke har noen lønn eller trygd i det hele tatt. Minstelønn til alle ville kunne hindre avfolking av distriktene. Videre ville arbeidskraften bli rimeligere for bedriftene. Dette kunne i større grad bevare våre industribedrifter og igjen danne grunnlag for småbutikkene som i dag må gi tapt for kjedene. En annen effekt av reformen skulle bli at den ville redusere behovet for byråkrater i offentlig og privat virksomhet. Disse kunne over tid overføres til mer samfunnsnyttig virksomhet, og slik gi oss alle en bedre hverdag.
Det utbetales allerede så mye penger til befolkningen at reformen ikke ville koste noe. Vi har nå omtrent en million mennesker i dette landet som lever på en eller annen form for trygd. En tredjedel av alle yrkesaktive arbeider i det offentlige. Store beløp utbetales fra det offentlige til private firmaer på mange forskjellige måter i form av direkte og indirekte støtte. Eksempler på direkte støtte kan være til fastleger, kiropraktorer og barnehager. Indirekte støtte kan for eksempel være statens innkjøp av medisiner og redusert arbeidsgiveravgift for næringsliv i grisgrendte strøk. Listen av støttetiltak til private firmaer er svært lang og egentlig helt uoversiktlig.
En fortsatt byråkratisering av samfunnet er uheldig. Også vi trenger en forandring slik at vi ikke administrerer oss tilbake til fattigdom. Innbyggere som ikke klarer å følge med ruineres eller kriminaliseres. Glemmer du noen av alle internett – kodene du må huske, kan du få store problemer. Hvis telefonnummer er oppgitt, kan du ringe gjeldende institusjon på betalingstelefon og få svar: Du er nummer 147 i rekken og du rykker stadig fremover i køen…..
Kommunale biler. 23.10.08
En politiker varsler om standarden på kommunale biler benyttet av hjemmetjenesten. For å si det først, hjemmetjenesten utfører en utmerket jobb, men med dessverre altfor små menneskelige ressurser. En yrkesgruppe føler seg tråkket på tærne, og et slags dragrace startes mot varsleren. Hva slags samfunn er vi i ferd med å få når varsleren alltid skal tas?
Mange av leserbrevene viser en total avsporing av hva debatten egentlig burde gjelde. Debatten burde handle om hvordan vi best skal forvalte offentlige midler (dine og mine penger).
Det har ikke vært til å unngå å legge merke til at de kommunale bilene bare noen måneder etter innkjøp så ut som om de hadde vært benyttet til noe mer enn personbefordring. Det blir sagt at bilene kjøres mye i all slags vær av forskjellige personer. De parkeres på ubekvemme steder og tidsklemme skaper stress. Under de samme forhold arbeider også faktisk byens drosjer og budbiler. Hvorfor ser ikke disse bilene like ”skruffy” ut som de kommunale bilene? Drosjer og budbiler har neppe større vedlikeholdskostnader. Kan det dreie seg om forskjellige holdninger? Er det lettere å være forsiktig med egne penger enn fellesskapets midler?
Hvordan løser så store bedrifter kostnadsproblemene ved bilparken? For det første oppfordres ansatte til å benytte egen personbil. Den ansatte får da utbetalt en kilometergodtgjørelse pr. kjørt kilometer. Har bedriften god råd får den ansatte i tillegg en bonus på 2 – 3000 kroner pr. måned i kompensasjon. For denne ”fordel” betaler bedriften arbeidsgiveravgift og den ansatte blir trukket ekstra i skatt.
For de ansatte som ikke kan benytte egen bil i yrket, anskaffer bedriften firmabiler som kjøres i arbeidstiden. For alle bilene føres det et regnskap. Når det er klart at bilbudsjettet ikke overskrides, kan det utbetales en ekstra bonus til sjåførene ved utgangen av mars måned hvert år. Informasjon om gjennomsnittlig vedlikeholdskostnad pr. bilmerke og type ligger åpent på internett.
Lov for mikroselskaper? 04.01.2011
Jeg sitter og skriver styre- og generalforsamlingsrapporter for noen knøttsmå aksjeselskaper. Fire styre- og en generalforsamlingsrapport pr. år for hvert selskap. Disse undertegnes av eierne og limes behørig inn i hver sine store protokoller. I motsetning til vanlige bilag og regnskap er det ingen tidsbegrensning på oppbevaringstiden for disse protokollene. Så indirekte er arvingene til eierne av disse knøttselskapene pliktig til å oppbevare disse protokollene hele sin levetid og sørge for at de går videre i arv. Problemet er at det er størst sannsynlighet for at disse rapportene aldri vil bli lest av noe menneske. Kanskje om 1000 år vil en person som forsker på vår fortid undre seg over disse protokollene. Når jeg skriver disse rapportene minnes jeg Robert De Niro i filmen Taxi Driver. Han stirrer på seg selv i speilet og sier: ”Snakker du til meg?” (Talking to me?). Hele den absurde senen ender med at han trekker en pistol og peker på seg selv i speilet.
For det ene aksjeselskapet har jeg i fjor glemt å endre formålsparagrafen. Firmaet selger ikke lenger blomsterprodukter. Det vil si at det midt i kommende sommerferie vil det sendes et brev fra Statistisk Sentralbyrå med krav om å fylle ut kompliserte statistikkdata (Strukturundersøkelse) vedrørende blomstersalg. Kan jeg ikke bare ”glemme” denne rapporten? Nei, ikke etter å ha lest en av paragrafene. Tvangsmulkt vil bli ilagt ved galt utfylt eller for sent innlevert rapport. Så følger: ”Vi gjør oppmerksom på at plikten til å gi opplysninger ikke faller bort selv om mulkten blir betalt”. En klar trussel om dobbelt straff. Dette er ikke tillatt i følge Den europeiske menneskerettskonvensjonen, men norske bedriftseiere er tydeligvis unntatt denne rett.
Fra 1.januar i år er revisjonsplikten fjernet fra mange av de minste aksjeselskapene. Dessverre ”henger” det med en masse regler for disse mikroselskapene som er tilpasset børsnoterte selskaper, men som virker både absurde og kostnadskrevende for et mikroselskap. Det gjelder forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, regnskapsprinsipper, noter o.s.v. Videre at pliktige innsendelser over Altinn reduseres for disse selskapene til en fra tre ganger pr. år (Ligningskontor, Brønnøysundregistrene og Statistisk Sentralbyrå). Hva med revisjonsplikten for aksjeselskaper drevet av advokater, revisorer, regnskapsførere og eiendomsmeglere? Bør det ikke være en minstegrense i omsetning for disse selskaper før revisjonsplikten trer i kraft? Hva hvis kostnadene til revisjon i noen tilfeller ”sluker” halvparten av firmaets omsetning? Disse tilfellene skjer når firmaet er nystartet, under avvikling, under eiers sykdom eller på ”vent” for at en ny mulighet skal dukke opp.
Klarer næringsministeren å få til nødvendige endringer i lovverket for små aksjeselskaper
før neste årsskifte vil han om mulig kunne fremstå som en slags moderne ”Lagabøter”.
Interessante meningsmålinger.
16.09.2010
Jeg tror det var tidligere president i U.S.A Lyndon B. Johnson som kom med følgende utsagn: Det finnes tre former for løgn, nemlig løgn, blank løgn og statistikk. Når du står med den ene foten i isvann og med den andre foten i kokende vann så har du det gjennomsnittlig ganske bra.
Meningsmålinger kan likevel være interessant lesning. Når 76% av de intervjuede i en kommune sier at de ikke er villig til å betale en krone i eiendomsskatt, så må vi kanskje tro på det? Men når 12% av personene svarer at de er villig til å betale kr.5000,- pr. år i eiendomsskatt må vi spørre hvem disse personene kan være. Kan det blant disse 12% være personer som ikke bor i kommunen? Bor noen av stemmegiverne i omsorgsboliger og uansett ikke ville betale noe eiendomsskatt? Eller er noen studenter nærmest på gjennomreise? Vi alle kjenner en eller annen idealistisk politiker som gjerne ville se at naboen betalte noe mer i skatt og avgift.
Når det eventuell innføres eiendomsskatt skal kommunen vedta fritaksordning for lavtlønnede, minstepensjonister og vanskeligstilte. Hvordan skal dette administreres?
Noen lavtlønnede har måttet oppta stort lån for å vedlikeholde en falleferdig bolig. Skal månedlige renter og avdrag på dette lånet inngå i beregningsgrunnlaget for fritak av avgift?
De som har eller har hatt en rusmisbrukende ektefelle eller barn som har ødelagt skatteyters helse og økonomi. Skal denne siste gruppen unntas eiendomsskatt? Uansett hvordan eiendomsskatten administreres vil det oppstå stor urettferdighet.
Til sist, kan vi være sikre på at eiendomsskatt for all fremtid vil bedre en kommunes økonomi? Eller vil det være slik at mer penger vil brukes på ”gode tiltak” slik at mottakere av disse tjenester/midler vil bli enda mer avhengig enn tidligere av økt kommunal støtte? Vil det bli slik at når oljepengene forsvinner blir nøden akutt fordi folk i mindre og mindre grad har blitt oppdratt til å ta vare på seg selv og sin familie?
Folk har de senere årene sett at regjerende politikere både nasjonalt og lokalt har gått i sine egne snubletråder. Disse politikere har ikke forstått når nok er nok. Opposisjonen har kunnet sitte musestille å se på bedring i egne meningsmålinger. TV og sinte leserbrev alene vil bidra til politiske endringer ved kommende valg.
Lite Norsk Aksjeselskap (LNAS ) 16.05.2010
Nå stiftes det flere NUFér (Norsk Utenlandsk Aksjeselskap) enn vanlige aksjeselskap i Norge.
Tiden er overmoden for en lovendring slik at grundere kan stifte et Lite Norsk Aksjeselskap (LNAS) uten store kostnader i oppstarten. Beholder vi et stadig kostbarere system for firmastiftelser og firmadrift vil resultatet bli færre drivere med suksess, flere ledige og trygdede mennesker. Samtidig vil flere livnære seg gjennom en form for økonomisk kriminalitet. Desto mer rigid system vi har, desto flere lovbrytere får vi og desto fattigere blir vi som nasjon.
Skal vi få til en virkelig forenkling er det viktig at vi betrakter problemet på en helt annen måte enn tidligere. Da trengs mer eller mindre et fullstendig brudd på gamle synsmåter.
Den norske utgaven av LNAS bør være enklere og rimeligere å administrere enn de nåværende aksjeselskaper som faller svært dyre i drift for nystartere.
Dersom dette forslaget (eller noe liknende) blir gjennomført, vil det gi aktive aksjonærer muligheten til å få de samme fordelene og tilnærmet den samme tryggheten som lønns – mottaker(e).
Vil LNAS - firmaene også for skatteetaten være lettere å kontrollere, vil mye være vunnet i konkurranse med NUFéne.
Nedenfor kommer jeg derfor med et innspill med forslag om et LNAS.
1.--- LNAS bør være en forenklet utgave av det nåværende AS gjeldende for selskaper med begrenset omsetning og antall aksjonærer (for eksempel Nkr.5 mill.,
5 aksjonærer).
2.--- Det er som ved NUF lite eller intet krav til aksjekapital.
3.--- Stiftelsen kan skje uten valg av revisor eller påtegning fra revisor. Dersom en aksjonær ønsker det, må det foretas valg av revisor. Likeledes dersom skatteetaten etter visse kriterier krever dette. Blir dette ikke utført innen angitt tid så slettes selskapet.
4.--- Hvor lønn ikke er beregnet til aktive aksjonær(er), beregnes disses uttak som næringsinntekt. Aksjonærs uttak føres i resultatregnskapet, ikke som nå som i balansen. Aktive - eller ikke aktive aksjonær(er) som foretar uttak fra firmaet mottar dette som næringsinntekt dersom skattetrekk og arbeidsgiveravgift ikke beregnes og betales. Den av aksjonærene som gjør innskudd i firmaet får et tilgodehavende i firmaet.
5.--- Innsendelse av regnskaper til Skatteetat, Brønnøysundregistrene og Statistisk Sentralbyrå bør kunne gjøres via Altinn i en og samme operasjon.
6.--- Styre- og generalforsamlingsrapport er ikke obligatorisk og likeledes noter. En aksjonærs ønsker om dette er likevel nok til at dette må gjennomføres. Likeledes kan eventuell valgt revisor kreve dette.
7.—Beregningene for midlertidige forskjeller og utsatt skatt sløyfes
8.--- Lønninger, skattetrekk og arbeidsgiveravgift beregnes og behandles som før.
9.--- Eventuelt overskudd i LNAS beskattes med 28%.
Kommentarer til punktene.
1.--- Forslaget vil resultere i at behovet for firmastiftelser som Ansvarlig selskap (ANS), DA(Delt ansvar). Annet selskap med begrenset ansvar (BA) reduseres eller helt falle bort.
2.--- Manglende regnskapsrapportering kan for eksempel være en grunn til at aksjonærene blir stilt økonomisk og på andre måter solidarisk til ansvar. Dette gjelder alle brudd på skatte- og regnskapslov. Aksjonærene driver LNAS derfor ikke helt risikofritt. Ved flere aksjonærer som kan bli stilt kollektivt til ansvar øker motivet for å drive vanlig aksjeselskap.
4.--- Aksjonærers ulovlige lån fra aksjeselskaper kan i mange tilfeller bli anselige beløp. Det har for aksjonæren resultert i smertefull etterberegning av lønn, skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Ved at manglende beregning av aksjonærs lønn blir betraktet som næringsinntekt istedenfor ulovlig lån, vil liknings- og skatteproblematikken kunne bli løst inneværende regnskapsår. På grunn av fordelene ved å være lønnsmottaker kontra næringsdrivende overlates det i LNAS til de aktive aksjonærene å beregne egne lønninger, betale arbeidsgiveravgift og å trekke skatt. Gjøres ikke dette, blir de automatisk beskattet som næringsdrivende etter størrelsen på uttak av midler fra selskapet.
Resultat/Balanse - Tillegg
Forenklet eksempel på resultat pr.31.12.XX.
Konto Kontonavn Beløp i Nkr. Gruppesum
3000 Salg -200.000
4000 Varekostnad 70.000
---------
-130.000
5000 Lønn til ansatt
5090 Feriepenger avsatt
5400 Arbeidsgiveravgift
---------
50.000 50.000
5600 Uttak aksjonær A 60.000 60.000
---------
6300 – Andre driftskostnader
8900 – ---”--- 10.000 10.000
--------- ----------------
Overskudd -10.000
=================
Hadde dette vært avsluttende regnskap pr.31.12.XX ville de to aksjonærene til sammen fått følgende næringsinntekt:
Konto 5600 – Aksjonær A –
Næringsinntekt kr.60.000,-
Balansekonto 2910 – Aksjonær B – Uendret næringsinntekt. Eventuelt et beløp til gode dersom han hadde lånt ut penger til aksjeselskapet.
Selskapets overskudd kr.10.000 ville bli beskattet med 28%, d.v.s. kr.2800,-
Lønnsinntekt til aksjonær(er) eller ansatt rapporteres i tillegg som tidligere på vanlig måte.
Sluttkommentar
Dette forslaget med et nytt norsk lite aksjeselskap (LNAS) mener jeg er ganske fleksibelt og gir næringsdrivende mulighet til en rimelig og enkel oppstart. Mange andre typer firmastiftelser (ANS, DA, BA) kan bli overflødige. Fordelen ved å stifte NUF - selskap bortfaller.
Dette vil gi en betydelig rasjonaliseringseffekt og bedret kontrollmulighet. Aksjonærenes eventuelle næringsinntekt kan da avleses hver for seg i resultatoppstillingen.
Som lønnsmottakere eller/og som næringsdrivende gir det aktive aksjonær(er) en fleksibel avlønningsmetode.
Ordningen gir muligheten for skatteetaten etter visse kriterier og mindretallet (EN) av aksjonærene til å gi pålegg om valg av revisor dersom ikke alt viser seg å funksjonere tilfredsstillende.
Jeg håper at jeg med dette forslaget får en ny aksjelov for små bedrifter som tar mer hensyn til landets beste enn til profesjonenes egennytte.
Pandemi og griseflaks. 5.8.2009
I skrivende stund kjenner jeg ikke til at noen i Norge har bukket under for svineinfluensaen. Vi har kanskje vært griseheldige? I Norge har vi bevilget 600 millioner kroner til innkjøp av blant annet antivirusmedisinene Tamiflu og Relenza. Dersom resten av verdens land hadde bevilget like mye i forhold til folketallene, ville dette tilsvare ca.900 norske statsbudsjetter. Til dem som ikke forstår seg på tall kan jeg bare si at det er grisemye penger. I tillegg til offentlige utlegg kommer privatpersoners innkjøp av munnbind og desinfeksjonsmidler.
Høstinfluensaen tar vanligvis livet av ca.1000 eldre og svekkede nordmenn. Dette skjer hvert år uten særlig mye oppmerksomhet fra pressen. Hvorfor har denne siste syken fått så mye medieomtale? I kriminalromanene følges pengenes vei (hvem har økonomisk fordel av det som skjer?). Gjør vi dette, ser vi at farmasøyt – industrien har tjent fett på griseinfluensaen. Godt hjulpet av tabloidavisene har markedsføringen av pandemien foregått ved å appellere til folks frykt. Det vi har vært vitne til er dette århundrets kanskje hittil mest vellykkede markedsføringskampanje. De som tjener mest på å skremme folk har benyttet lite eller ingen penger på prosessen.
Influensa – hysteriet ser nå til å dabbe av, men ikke i grisgrendte strøk. Viruset kan smitte fra mennesker til griser og så fra gris til gris. Da ingen griseprodusent vil ha svin på skogen, er det behov for kirurgisk munnbind, engangshanker og svine - vaksine.
Den gamle speiderbevegelsen hadde mottoet: ”Vær beredt!”. Det er bra, men jeg ber presse og TV besinne seg. Sist jeg advarte mot overdrivelser fikk jeg redde og gråtende eldre mennesker på telefonen. Denne gangen var vi langt fra menneskehetens undergang, og sannsyllig også neste gang det skjer noe.
Næring og arbeidsløshet. 7.7.2009
Pr. definisjon er selvstendige næringsdrivende aldri arbeidsløse og får derfor ingen arbeidsløshets – trygd. Konjunkturer og markeder skifter som kjent, og næringsdrivende blir faktisk også uten oppdrag/arbeid. Denne gruppen arbeidende får ingen lønn, men må betale til det offentlige forskjellige skatter og avgifter for å få lov til å arbeide. Belønningen samfunnet gir disse er blant annet å nekte dem arbeidsløshets - trygd når konjunkturene svikter og de selv står uten arbeide.
Hvordan overlever så den næringsdrivende når han/hun ikke har oppdrag? Det gamle sosialkontoret (enda eldre Fattigkassa, nå NAV) gir ingen verdig og varig løsning for denne gruppen. Etter å ha arbeidet med og for næringsdrivende i flere tiår har jeg sett hvilken løsning disse velger når oppdragene mangler. De går faktisk hen å sykmelder seg. Sykdom behøver ikke bare være fysisk; men også psykisk forårsaket av den fortvilte situasjon den næringsdrivende befinner seg i. Som sykmeldt blir den næringsdrivende passivisert. Fra krisen i 1992 vet vi at mange +50- åringer i denne gruppen tilslutt ble trygdet og kom aldri mer inn i aktivt arbeide
Næringsdrivende kan melde seg inn i NAV – systemet som arbeidsløse, men kombinasjonen sykmeldte arbeidssøkere gir ingen person noe arbeide. De kan melde seg på NAV kurs, men da bortfaller sykepengene. Utbetalingene de da får er kun refunderte telefon- og det jeg vil kalle busspenger.
Dersom denne gruppen kunne tilbys vanlig arbeidsløshetstrygd på lik linje med lønnsmottakere, kunne de benytte ventetiden mellom hvert oppdrag til å oppgradere kunnskapene i sitt fag. Kursdeltakelse kunne for eksempel være forutsetningen for utbetaling av arbeidsløshetstrygd. Dette kunne senere resultere i nyskapning og derved flere arbeidsplasser. Systemet som tilbys næringsdrivende i dag bidrar til å presse de eldste og mest erfarne ut av arbeidslivet for alltid.
Tiltak i en finanskrise. 30.1.2009
Stiftelser av nye norske aksjeselskaper har nær stoppet opp. Mindre enn halvparten av nye norske selskaper overlever det første driftsåret. Situasjonen er alarmerende. Hva kan gjøres med dette? Foreløpig sprøyter myndighetene penger inn i offentlig- og privat sektor, men nevnte problemer vil neppe forsvinne med finanskrisen.
De byråkratiske pliktene til små aksjeselskaper er blitt en knusende belastning for disse. Men det kan finnes håp dersom myndighetene vil. Lettelsene for de mindre aksjeselskapene kan bli varige, og det koster intet i tapte skatte- og avgiftskroner, tvert i mot.
Forenklingene kan for eksempel være å redusere innsending av skjemaer til Skatteetaten (tidl. Likningskontoret), Brønnøysundregistrene og Statistisk Sentralbyrå fra tre forsendelser til en og samme forsendelse.
Selv om det lille aksjeselskapet ikke har ansatte og nesten ingen omsetning, blir det likevel påført omkostninger ved revisjon. Revisjonsplikt bør først inntreffe når aksjeselskapet har omsetning og økonomi til å klare å betale disse kostnadene.
Er det få aksjonærer i et lite aksjeselskap bør et mindretall i generalforsamlingen kunne bestemme hvorvidt firmaet skal ha revisjon for å kunne bedre kontrollere styrets disposisjoner. Revisjonsplikt hvor det er lite skattemidler å hente blir som å skyte spurver med kanon.
Småselskapene er pålagt å holde generalforsamling og skrive rapport derifra. Likeledes skal det skrives flere styrerapporter årlig. Få eller ingen leser disse rapportene. Når det kun i tillegg kanskje er en aksjonær skriver han/hun disse til seg selv. Dette er hinsides all fornuft. Det blir som i filmen Taxi Driver hvor hovedpersonen Robert De Niro ser seg selv i speilet mens han peker på seg selv og sier: ”Are you talking to me?” (Snakker du til meg?).
For små aksjeselskaper bør skjemaene tilsendt Skatteetaten og Brønnøysundregistrene bli enklere. Tekster, beregninger og uttrykk som ”Midlertidig forskjeller” og ”Utsatt skatt/-skattefordel” bør forsvinne. Når aksjeselskapets omsetning er liten bør også notene til regnskapet sløyfes. Man slipper da å se unødvendige formuleringer som: ”Det er ikke utbetalt honorar til styret” (En måte å si det på at firmaet har dårlig råd).
Det hender at eneeiere av små aksjeselskaper blir etterberegnet for skattetrekk av ”ulovlige” uttak fra selskapet. Selskapet blir da også etterberegnet for arbeidsgiveravgift.
For å slippe smertefulle påplusninger i ettertid av skatt og avgift, burde kanskje en leder for et lite aksjeselskap med en aksjonær skattlegges mer som driveren av et enkeltmannsfirma? Ene - aksjonærens lønn kunne for eksempel bli: +Selskapets overskudd (minus hvis underskudd) + privatforbruk (minus hvis privat innskudd). Jeg er klar over at det siste forslaget er kontroversielt, men tiden er kanskje inne for nytenkning?
Eiere av små aksjeselskaper har ingen fagforening og marsjerer ikke i tog i gatene fordi de ikke har forhandlingsrett med myndighetene. De stemmer likevel på en måte med føttene ved å rømme over til NUF (Norsk utenlandsk foretak), eller ganske enkelt legge ned foretaket når markedet svikter og byråkratiske pålegg fra myndighetene blir for tøffe å overholde.
Problemer med Vegamot/Tønsberg Hovedvegfinans 3.mai 2010.
Godt at problemet med bomring/Vegamot tas opp. Jeg bor i Horten og prøver å unngå innkjøring til Tønsberg så godt jeg kan. Når jeg en sjelden gang må til Tønsberg kjører jeg som andre gjennom bomringen. Ukene og månedene går før det dukker opp en regning fra Tønsberg Hovedfinans AS (TH) på kr.15,-. Den kan være datert den 1.(første) i månenden og jeg mottar fakturaen den 18. samme måned. Fakturaen forfaller den 21.(tre dager etter mottak). Hvis det kommer en weekend i mellom så er jeg ille ute fordi Nordea ikke utfører transaksjoner i weekenden. At slikt skjer er intet unntak, men det skjer hver gang jeg har besøkt Tønsberg. Hvorfor er det så? Jeg har ingen annen forklaring på dette enn at kr.15,- ikke er lønnsomt å fakturere (fakturering, porto, purring, inndrivning, regnskap). Derfor er det for TH viktig at kunden forsinkes i sin betaling for at man skal kunne fakturere et purregebyr på noen hundrelapper i steden? Denne praksisen er uhørt useriøs. Jeg har tidligere skrevet leserbrev i Tønsbergs Blad og til Forbrukerrådet uten at det har skjedd en endring. Hos Vegamot as sier de at fakturasystemet ikke kan endres. Dette er tull. I alle de fakturasystem jeg kjenner gjennom mitt yrke kan både utstedelses - og forfallsdato endres/tilpasses. Hvis de ikke kunne det, så ville fakturasprogrammene ikke kunne brukes av noen. Jeg ser nå endelig frem til en endring av denne useriøse faktureringsmetoden. Det må igjen bli trygt å komme til Tønsberg for handlende og andre besøkende.
Om tabuer. 19.02.2011
Leserinnlegg refuseres fra tid til annen selv om innlegget holder et nøytralt språk og ikke injurerer noen som helst. Først er det avhengig av redaktørens politiske ståsted. Videre har vi fremdeles tabuer i Norge. De er lett å se i fortid, men ikke så lett å se i nåtid. Etter krigen var sex tabu. Da dette løsnet litt var fremdeles homoseksualitet et tabu. Blant tabuer vi har i dag er diskusjoner om rase, u-hjelp, innvandring, religionsfrihet og ødeleggende befolkningsvekst. At forskjellige raser er ulike og det ikke bare utenpå er et eksempel på tabubelagte diskusjoner. Makthaverne forsøker å tabulegge visse saker for å kunne gjennomføre sin politikk som ofte er stikk i strid med folkemeningen og de som eier problemet. Andre saker blir tiet ihjel. Et eksempel er de diskriminerende forhold små næringsdrivende må arbeide under. Hadde man tilbudt resten av befolkningen de samme manger på "goder" og mengder av "plikter" hadde det ikke blitt tid til et nyvalg. Revolusjon hadde sannsynligvis brutt ut umiddelbart.
Autorisasjonsordning for politikere?
13.08.2010
Samtidig som skatter og avgifter øker i antall og størrelse innføres støtteordninger for å hjelpe mennesker med svak økonomi. Det overrasker meg at så mange med høy utdannelse som er blitt arbeidsløse til for eksempel ikke kjenner til reglene for bostøtte. Når det eventuell innføres eiendomsskatt skal kommunen vedta fritaksordning for lavtlønnede, minstepensjonister og vanskeligstilte. Hvordan skal dette administreres? Forutsettes det at folk avstetter halvparten av sin arbeidstid for NAV- besøk for å holde seg oppdatert?
Det sies at ”..det ikke er kommet noen dokumentasjon eller rapportering som beviser at noen har havnet i økonomiske vansker pga. eiendomsskatt”. Det er ganske naivt å tro at det ikke oppstår problemer selv om de ikke blir rapportert. Uansett hvor stort antall mennesker som får problemer med en ny skatt eller avgift vil offentligheten aldri få kjennskap til disse tragediene. Politikerne kan da si at alt er bra og fortsette som før ved å øke skatter og avgifter. Økonomiske problemer er forbundet med skam. Derfor er det svært sjelden at et fortvilet skatteoffer står frem i pressen.
Vi ser stadig at politikere vedtar saker som går helt på tvers av folkemeningen. Er det fordi at politikere ofte har høyere utdannelse og annen sosial bakgrunn enn det folket det skal styre? Vedtak gjøres ofte på ideologisk grunnlag uten økonomisk forståelse eller sunn fornuft. Mange yrker har nå fått pålegg om kvalitetskontroll. Er det på tide at vi nå får en autorisasjonsordning for politikere? Minimum tre års arbeid i praktisk yrke. Fisker, bonde, industriarbeider, reindrifts -same eller næringsdrivende med arbeidsgiveransvar. I alle disse jobbene får man kjenne hvor skoen trykker. I tillegg bør politikere i bystyre og Storting alle ha avlagt eksamen i et ettårig kurs i samfunnsøkonomi.
I England er det ikke tillatt for offentlige ansatte å delta i bystyrene. Dette for å unngå tilfeller av det vi på norsk kaller ”Bukken som styrer havresekken”. Man slipper da i større grad at en representant kan være med å bevilge andres skattepenger til eget interesseområde. Noe å tenke på også i norsk politikk?
Kommunalt stillingsvern. 28.07.2010
For nær 40 år siden jobbet undertegnede i et amerikansk multinasjonalt selskap. Vår oppgave var å selge store datamaskiner. Hver måned, om vi hadde ”booket” noen maskiner eller ei, kom det en rapport fra hovedkontoret i U.S.A. Den fortalte hvor mange ansatte vi skulle være. Hadde vi solgt mer enn budsjettert så hadde vi ordre om å ansette nye unge mennesker. Men hadde vi ikke solgt nok, var ordren om å avskjedige noen av de minst egnede medarbeiderne. Dette resulterte selvfølgelig i en del tragikomiske situasjoner, men bedriftsøkonomisk effektivt var det. Teknologi og aksjonærgrupper endret seg raskt. Hver 18. måned var det derfor full reorganisering med bytte av firmanavn, nye samarbeidspartnere og nytt stillingshierarki.
For ca. 30 år siden uttalte en av norges mektigste politikere at nedleggelse av private firmaer måtte lovforbys. Hvem som skulle betale disse firmaers galopperende underskudd når aksjonærene slapp opp for penger var det ingen som snakket om.
Ideén er ført videre og i hvert fall en kommune har nå innført stillingsvern for sine ansatte. Ingen skal sies opp. Regningen for dette leveres til innbyggerne i form av eiendomsskatt som er urettferdig og rammer alle.
På grunn av eldrebølgen og fallende oljeinntekter er pensjonsalderen på veg opp, og utbetalt pensjon pr. pensjonær på veg ned. Det blir etter hvert viktig å holde på jobben helt inn i alderdommen ganske enkelt fordi utbetalt pensjon ikke vil være tilstrekkelig til å føre et verdig liv.
Tilbake til stillingsvernet i kommunen. La oss foreta et tankeeksperiment. Ingen sies opp og alle ansatte i kommunen tviholder på sine jobber. Etter hvert vil det da foregå en forgubbing av kommunalt ansatte. Jeg ser for meg en kommunal hjemmehjelp på 70 år eller mer stelle for en 30 årig innbygger som er for overvektig til å kunne bevege seg. De eldre kommunalt ansatte klamrer seg til sine jobber. Samtidig har ikke kommunen økonomi til å ansette nye og yngre medarbeidere. Stillingsvernet bringer kommunen inn i en situasjon hvor alle parter er tapere.
Man kan kanskje smile litt av dette, men vårt samfunn er i rask endring. Da min farfar gikk av med pensjon som 70 åring i 1937 var gjennomsnittlig levealder for menn i Norge et sted rundt 60 år. Det var neppe mange som så frem til pensjonsalderen den gang?
Havn på Langrunn? 10.06.2010
Som 14 åring anskaffet en litt eldre venn av meg en seilsjekte. Uerfarne som seilere la vi modige ut i fra moloen i Steinsnes. Vi seilte langs land og følte oss rimelig trygge. Plutselig dukket det opp en stor bølge. Til vår forbauselse ble vi løftet opp på en stor sten hvor hele båten ble stående noen sekunder. Båten dreide litt i vinden og neste bølge feide oss av ”skjæret”. Det hele var dramatisk og uforklarlig for oss. Det var nemlig flere hunder meter til land.
To tiår senere investerte jeg i en 10 ft. Pioner plastbåt med 4hk. totaktsmotor. Farvannet rundt Horten skulle utforskes. Båten stakk kanskje 20cm dypt, og med en liten plastpropell ble den toppen 40cm. dyptgående. Dette var så beskjedent at jeg trodde draft (sjøkart) var unødvendig. Stor var overraskelsen da hjulvispen av en propell stoppet mot en sten ca.400m vest om Bastøya i retning Horten.
Den gang uskikkelige gutter ble sendt til forbedringsanstalt på Bastøya hendte det at noen rømte. De vasset noen hundre meter, svømte noen hundre meter og vasset noen hundre meter i land på Langrunn. Her og andre steder mellom Horten og Bastøya er det grunt med mange skjær. Når man diskuterer ny havn på Langrunn burde vel dette først og fremst komme som moment? Er det i det hele tatt økonomisk- og praktisk mulig?
En kikk på Statens sjøkart over Oslofjorden (www.Oslofjorden.com) viser at skip sydfra må unngå Østenskjæret, Småskjer, og Snokopp og passere over Teigsberget/Stuebrekk og Kallegrunnen. En skipper på et stort og tungt lastet skip må være lokalkjent for å forsøke dette.
Nordfra er det litt lettere, men skipet må gå over Langrenna og Kalvekrakken, unngå Geiteryggen og Bastøbåen skjær for så å gå gjennom Bastøyrenna. Denne har en minimumsdybde på 10-12 meter.
Ca.750m fra land i antatt havneområde er dybden 12m. Store skip trenger også svingeplass. Hele havneområdet må mudres og likeledes noe av tilførselsleden. Det blir da snakk om 4 – 8 millioner kubikkmeter med sand, stein og bortsprengt masse. Jeg skal ikke trette leserne med beregning og kalkyle, men med brygge, kaiplass, lagerhus og tilførselsveier blir totalprisen garantert over en milliard kroner. Beregnes beskjeden 15% av dette til renter, fornyelse (avskrivning) og drift er det enkelt å beregne kundegrunnlaget (det kundene må betale årlig). Kystverkets krav til prosjektet er at det må være selvfinansierende.
Jeg vil til slutt si til enkelte politikere at de må bare forsette å komme med hva de tror er gode forslag, men Horten kommune trenger ikke flere økonomiske flopper.
Kommunal stollek. 03.02.2010
Man er bekymret for at kommunale sjefer ikke får redusert lønn når organisasjonen gjøres ”flatere”, det vil si at det blir færre sjefer og flere ”fotfolk”. Arbeidet i det jeg vil kalle ”første linje” er alltid fysisk og psykisk slitsomt. Uansett om det er som lærer, hjemmehjelp, renovatør eller andre stillinger i direkte kontakt med publikum. Derfor er det viktig for de fleste å arbeide seg oppover i organisasjonen og inn i en mer beskyttet posisjon. Dette er grunnen til at Stat og kommune alltid blir såkalt ”topptunge”. Færrest mulig vil ha de slitsomme jobbene. Rådmenn som forsøker å si opp kommunalt ansatte blir alltid raskt fjernet. Derfor vil kommunal administrasjon alltid vokse inntil den stoppes av en brutal virkelighet som mangel på penger. Pengemangel er også det eneste som kan begrense en kommune fra å ansette flere folk. Flere ansatte i kommunene betyr færre ansatte i privat næringsdrift. Skatte- og avgiftskroner fra private bedrifter trengs igjen for å drive kommunene. Aldri tidligere har det vært så mange offentlige ansatte i dette landet. Dette er en uheldig utvikling.
Bedre rammebetingelser for småfirmaer - Senterpartiet i valget. 9.8.2009
Det er gledelig at Per Olaf Lundteigen i Senterpartiet er i mot formuesskatt på lavere formuer. Det rammer spesielt små næringsdrivende som må betale denne skatten under en finanskrise hvor mange av disse står uten inntekt. Det finnes imidlertid så mye annen urettferdighet som små næringsdrivende blir utsatt for.
En bekjent av meg som driver et lite truckfirma i Oslo forteller at han har mistet sin største kunde og må legge ned driften. Han sier at han skal ta en tur på NAV. Jeg svarer at: ”Det kan du godt gjøre, men de har ingen jobber til dem over 60 år. Som næringsdrivende får du ingen arbeidsløshetstrygd. På den delen av NAV som tidligere var sosialkontoret får du ingen støtte før du har solgt og brukt opp alt du eier. Ditt eneste alternativ kan kanskje være at du sykmelder deg?”. Han svarer at han for tiden er helt frisk, og som næringsdrivende har han aldri kunnet sykmelde seg når formen har vært svak. Hans ansvar og konsekvensene tillot ingen sykdom. Etter en tenkepause sier han at han håper at hans samboer er villig til å forsørge ham frem til at han når pensjonsalderen på 67 år.
Dette er ingen verdig avslutning på arbeidslivet samfunnet gir denne næringsdrivende. Gjennom mitt yrke har jeg dessverre sett at dette ikke er unntaket, men snarere regelen for hvordan små næringsdrivende behandles. Det er en grense for skatt, avgift, sosialt ansvar og byråkratiske plikter en næringsgruppe kan pålegges før den begynner å vakle. Resultatet blir færre arbeidsplasser, flere arbeidsføre mennesker på trygd og økt økonomisk kriminalitet.
Kan vi så etter valget håpe på noen bedring? Problemet er at uansett hvem som vinner valget så har fremdeles 95% av befolkningen ingen virkelig erfaring med hva det vil si å drive et firma med ansatte. Det er en erfaring ingen kan lese seg til, det må faktisk føles på kropp og sjel. På Stortinget, i statsadministrasjonen og i kommunestyrene sitter få personer, hvis noen i det hele tatt, med erfaring fra næringsvirksomhet. Det er disse gruppene som bestemmer rammebetingelser og forhold som næringslivet arbeider under. Statoil/Hydro går nå uten overskudd og våre oljeinntekter vil reduseres raskt. Det haster derfor med å bedre rammebetingelsene for småfirmaene.
Økt innvandring - 1. 15.7.2009
Den første som forsøkte å beregne ett tall for økningen i verdens folketall var Thomas Robert Malthus i publikasjonen Principle of Population som utkom i 1798. Han mente at folketallet ville øke geometrisk (1-2-4-8-16 o.s.v). Med den industrielle revolusjon på 1800 - tallet økte folketallet i Europa og senere i andre verdensdeler. Fra 1947 til i dag har Pakistans folketall blitt syvdoblet. I enkelte afrikanske land har folketallet økt til mer enn det tidobbelte siden 1940. Vi lever nå i en tid hvor verdens folketall øker raskere enn noen gang tidligere. Verken kriger, hungersnød eller naturkatastrofer ser ut til å ville stoppe folkeveksten. Malthus ser ut til stort sett å ha fått rett i sin spådom.
Norge ligger nærmere Nordpolen enn de fleste land, og har av sydlendinger blitt betraktet som et kalt land. Vi har derfor foreløpig blitt forskånet for den virkelige flom av innvandrere. Global oppvarming forårsaket av verdens overbefolkning (Referanse de britiske forskerne Chris Rapley og John Guillebaud) vil endre på dette. Verdens befolkning som bor i nærheten av ekvator vil søke å flytte sydover eller nordover for å unngå overbefolkningen og stadig voksende ørkenområder. Mange vil derfor forsøke å flytte til blant annet Norge som er i ferd med å få et stadig varmere og mer behagelig klima. Dessuten har landet god økonomi hvor lønnsarbeide ikke alltid er nødvendig for å opprettholde livet. Når asylsøkerne har en annen religion og andre holdninger til staten og for eksempel kvinners stilling, vil dette kunne skape problemer av en størrelsesordning vi i dag ikke kan forutse. Vi er blitt oppdratt i myten om den gode stat som skal ta vare på alle innbyggerne. Flere av innvandrerne kommer fra land hvor staten selv blir sett på som den store fienden. Å tappe den nye staten for midler og ikke betale skatt, kan derfor ses på som svært fornuftig ordning. Mye tyder på at vi må bli flinkere til å velge ut de asylsøkerne som skal bli norske borgere.
Fra 1950 til 2050 vil verdens folketall ha økt med en 5-gang fra omtrent 2 til 10 milliarder mennesker. Tall og prognoser er svært omtrentlige blant annet fordi mange land ikke avholder folketellinger. Likevel vil vi merke det ganske godt når en norsk liten småby kanskje vil vokse i løpet av to hundre år fra ti tusen innbyggere til en kvart million innbyggere på samme flate. Antall av opprinnelig norsk ett i denne byen vil bare utgjøre 8% av befolkningen.
I nær fremtid måtte våre politikere bli nødt til å ta svært ubehagelige beslutninger. Det gjelder vår økonomi og vår fremtid som nasjon. På bakgrunn av dette må vi se Fremskrittspartiets forslag om å flytte norske asylmottak til Afrika. Hvor fornuftig eller økonomisk dette er, vil jeg forsøke å belyse i kommende leserbrev.
Fornudtige 1.mai - paroler? 6.5.2009
Nytt i årets 1.mai taler var statsministerens forslag om et solidaritetsansvar for leverandørene for manglende betalt lønn i et firmas konkursbo. Til nå har staten stått som garantist for de ansattes lønninger ved konkurser. Det vil nok fremdeles skje, med staten vil søke å få disse utgiftene dekket (regress) fra konkursboets leverandører. Ikke nok med at en leverandør taper penger på en kundes konkurs, men leverandøren risikerer dermed også å måtte betale resterende lønninger i kundens konkursbo. Et større firma kan ha mer enn ett tusen leverandører. Det vil da bli et spørsmål om hvilke av firmaets leverandørene som vil bli stilt til ansvar for ubetalte lønninger i konkursboet? Vi risikerer med dette at en stor konkurs vil medføre et skred av nye konkurser.
De fleste små leverandører er ikke organisert som aksjeselskaper. Her er innehaver ansvarlig for hele firmaets gjeld. Allerede med nåværende lovgivning er flere næringsdrivende tvunget til å måtte betale sine underleverandørers manglende innbetaling av skatter og avgifter. Jeg kjenner til noen tilfeller av dette, og gjeldende personer vil aldri i sin levetid bli gjeldfrie. På grunn av at de har stor gjeld til det offentlige kan de ikke søke ettergivelse av gjeld etter gjeldsloven. Tre ganger pr. år får disse menneskene besøk hvor de bor privat av fogden som ser etter verdier som kan beslaglegges Dette vil fortsette lenge etter at skyldneren er blitt pensjonist. Alvorlige forbrytelser i Norge gir tidsbegrenset straff. Denne straffen kan lett bli evigvarende.
Blir det nye lovforslaget innført, vil vi få mange flere tilfeller av det jeg har beskrevet. Fra da av vil det å drive næring her i landet bli som en omvendt Lotto. Er den næringsdrivende så uheldig å ha levert varer til et firma som går konkurs, kan han risikere å måtte betale manglende utbetalte lønninger i kundens firma. På gammelt norsk kalles dette.. å rette baker for smed.
Jeg vil derfor avslutte dette leserbrevet med en gammel 1.mai- parole skrevet på ekte samnorsk til forsvar for alle små næringsdrivende. Nei til forverra kår… Hvor går næringslivet? 29.10.08
Overlevelsesevnen til nystartede norske bedrifter viser fallende tendenser. For et par tiår siden overlevde halvparten av bedriftene i 3 år. Nå er 50% av de nystartede bedriften borte etter litt mindre enn ett år.
Prosent av nyetablerte foretak som
overlevde 1 år (første driftsåret).
År ----- %
2001 - 57,9
2002 - 56,5
2003 - 53,4
2004 - 53,1
2005 - 49,2
---------------------------------------
2008 © Statistisk sentralbyrå
Tolker en dataene fra Statistisk Sentralbyrå (fortsatt like stort årlig nedgang i nystartede norske firmaer som overlever), vil det etter nye 28 år ikke være noen nystartede firmaer i Norge som overlever det første driftsåret. Tallene er fra oppgangsperioden vi har hatt, og før finanskrisen vi nå opplever. Ventelig vil det nå bli enda færre nystartere og enda raskere frafall av nyetablerte bedrifter.
Noen av grunnene til bedriftsnedleggelser kan blant annet være økt konkurranse og avgiftsendringer. Klarest er imidlertid økningen av administrative plikter som småbedriftene er påført fra det offentlige. De byråkratiske pliktene har økt dramatisk i den perioden statistikken viser.
Et lite aksjeselskap kan ved årsoppgjøret være pliktig til å levere opp til 20 forskjellige skjemaer (av over 60 stk. mulige skjemaer) til det offentlig. Mange av de 20 dokumentene kan være på fire sider eller mer. Videre kan ansvaret og kostnadene ved det såkalte "Inkluderende arbeidsliv" knekke ethvert lite firma.
Selv om det lille aksjeselskapet ikke har ansatte og nesten ingen omsetning, blir det likevel påført omkostninger ved revisjon.
Offentlige administrative pålegg er i dag blitt en trussel mot all nyskapende bedriftsetablering i Norge. For at vi skal kunne redde noen av de nystartede firmaer må mange av bedriftenes pålagte administrative oppgaver ganske enkelt fjernes uten å erstattes med nye. I den nedgangs - konjunktur vi nå opplever må lettelsene i tillegg komme raskt. Vi kan ikke basere oss her i landet på å leve bare av oljeinntekter.
